M/Kr Sydvind (ved kai i Bogen)

M/Kr Sydvind er en skøyte på 50 fot som er sertifisert for inntil 12 personer kan ta deg ut på kveitegrunner og kanskje  helt til Sklinna
En nostalgisk trebåt, populær både til havfiske og rundturer i området.
Bogen Feriehus kjører turer med MS Sydvind på forespørsel - både fisketurer og sightseeingturer.
Bogen Feriehus held til på Bindalseidet, Bindal kommune i Nordland.
 
[Sist endret: 22.05.2011]
Lyslimt på Fylling slipp 18. mai
Dette var et trist syn
Sjegget henger langt ned
Jarle og Olav har jobbet godt
Lysglimt vel oppe
Dette var et trist syn
Sjegget henger ned
Jarle og Olav har jobbet godt
Lysglimt vel oppe
Jarle i god sving med skrapa
Bjørnar skraper løs maling i regnet
Jarle poserer
Jarle i god sving med skrapa
Bjørnar skraper løs maling i regnet
Jarle poserer
[Sist endret: 22.05.2011]

Bilder av M/kr Lysglimt i 2011

                 

                 

                

                 

                 

     

[Sist endret: 01.03.2011]


Krabbetokt med høg rølefaktor
Lystig krabbetur
Røling, kaffisuping og teinedraging. Når “Lysglimt” -karane dreg på sin årlege tur for å skaffe havets godbitar til krabbefesten på Johansbuda, er det mange latterbrøl og godlynte sleivspark.
Artikkel publisert i Øyblikk 2010.10.28
No manglar berre ein saftig loff, majonesog eit duggfriskt glas med gylne dropar i.

KRABBEFANGST: Noralv Larsen viser stolt fram ei av dei sværaste krabbene som hamnar om bord ”Lysglimt”. Dette er ikkje ei klo du vil ha hengande fast i nasetippen. – Skal du ha piercing? spøker Noralv. Halve moroa er å tøffe ut med ”Lysglimt” for å setje og drage teiner saman med gode vener.

Arne Inge Oksnes ivrar for dei årlege krabbefestane på Johansbuda.

Alle foto: Randi H. Longva


.

Ingenting er som ei god hoe med ei sterk klype. Det er berre på krabbefiske med ”Lysglimt”- karane at ei slik setning gir meining.

RANDI H. LONGVA

– Det er berre så synd det er så langt mellom dei gode hoene, seier Arne Inge Oksnes, og får resten av mannskapet til å brøle av latter. Ein samtale som byrja med store glis over ei hokrabbe fylt til randen av ramsalt rogn, endar fort opp med å handle om noko heilt anna.

Krabbefestivitas Dei kjappe kommentarane smatrar som ei mitraljøse om bord ”Lysglimt”. Kryssaren frå 1946 tøffar av garde frå den faste kaiplassen på Valderhaug-stranda. Skyta brøyter seg veg gjennom sluddbyene. Det er fredag føremiddag og berre éin dag igjen til den årlege krabbefesten på Johansbuda.

.

Inntektene av festen går til å halde den staslege båten i god stand. Dei har allereie fiska godt over 400 krabber, så ingen treng å gå heim svoltne.
– Faktisk har vi aldri hatt ein einaste bomtur. Vi har alltid fått krabber, fortel Olav Larsen. Og kikar oppi den store rabbepanna for å sjå om vatnet byrjar å få ein lunk.

Knusktørt
Om krabbevatnet ikkje har byrja å dampe enno, dampar det ekstra godt i styrhuset. Skipper Jarle Ulla pattar på ein god sigar medan han fører båten stødig inn Grytefjorden. Det tente mannskapet byrjar å speide etter bøya. Brått får dei auge på noko i vassflata.

–Nei, den hadde venger på,
kjem det tørt frå Erling Hellevik, medan han brølande for sikrar om at synet er bra det.

.

Hørsla derimot… Olav og sonen Noralv knekk saman av eit nytt latter-anfall. Karane kjem fram til at det blir verre den dagen hugsen streikar, og dei har gløymt kvar dei har sett ut teinene.

Røling
Med kommentaren om null bomturar friskt i minnet, er det ei noko mutt stemning idet dei første teinene vert dregne over ripa. Av dei til teinene som er festa i lina er det fleire som har skrantent innhald.
– Ekje det typisk! Vi har jo kvinnfolk om bord, ljomar det gjennom snøfluksene. Underteikna kan ikkje anna enn å ta på seg skulda saman med Jannicke Farstad frå NRK Møre og Romsdal. Så fort ho har sjansen stikk ho ein mikrofon opp i trynet på teinedragarane.

.

Med tanke på at mannfolk er kjent for å ikkje klare to ting på ein gong, har dei ein imponerande god simultankapasitet. Sidan det er radio nyttar Erling sjølvsagt sjansen til å røle litt ekstra om fangsten.
– Håh! Dinna må no vere Nord-Europas største. Tolv-tretten kilo tenkjer eg, brølar han ut i eteren. Erling gliser breiare enn diameteren på rabbeskalet
over å ha forårsaka hosteanfall hos eit par av Naturtelefonens lyttarar.

Avslørt
Til all lukke byrjar fangsten å ta seg opp utover i lenkja. Dess tyngre teiner, dess hardare vert jobben til Noralv.
–Skal vi ikkje ha oss ein kaffipause snart, prustar han som kallar seg ”handlangaren til faderen”.

.

Så sant han er heime frå sjøen, hiv han seg med på tur ilag med krabbe-veteranane.
Olav bruker høvet til å sjekke om vi har høyrt uttrykket prestekrabbe før. Det er visstnok ei krabbe med berre ei klo. Uttrykket stammar frå Løvsøya. Der budde det ein prest som synest så synd på krabbene, at han tok berre ei klo, før han heiv den ut att.
Olav får for øvrig godlynt kjeft av dei andre, fordi han er ein naten til å sortere. Enkelte tykkjer han kastar for mange ut att. Han understrekar at det berre er vasskrabbene som lir den skjebnen.
På mobilen til Erling tikkar det inn ei melding frå arbeidskompisane på Valumin. ”Er det der du er? Vi har radioen på fullt.”, lyder meldinga. Han forsikrar om at han ikkje har skulka jobben for å drage teiner. Men det hadde nok vore verdt det.

.

KRABBE: Arne Inge Oksnes gler seg over storfangst i Grytefjorden. Foto: Randi H. Longva
Den faste skipper Jarle Ulla med sin faste sigar i kjeften.
Sakte, og sikkert blir gryta klar til å ta i mot krabbene. Olav Larsen gler seg.

[Sist endret: 13.12.2010]


Lysglimt første båt påmeldt Trebaatfestivalen 2011!

Første båt påmeld til 2011! Første båt påmeld til festivalen 2011 vart M/Kr Lysglimt frå Valderøya. Denne båten har vel mange lagt merke til, der den ligg ved hurtigbåtkaia på Valderøya. Vi nyttar anledninga til å legge om websida til festivalen 2011. All informasjon om festivalen 2010, vårt 5-års jubileum, er no lagt inn i artikkelen om festivalen 2010. Velkomne til Trebaatfestivalen i Ulsteinvik 18. - 21. august 2011. http://www.trebaatfestivalen.no/

 

[Sist endret: 10.11.2010]


SNURPENOTAS HISTORIE (Del 1) (www.fiskeri.no)

Tenk å kunne ta de store fiskestimene på åpent hav! Amerikanerne konstruerte et redskap som realiserte fiskernes drøm, og fra begynnelsen av 1900-tallet ble snurpenota integrert i flere av de viktigste fiskeriene i Norge. På noen tiår ble notfisket flyttet fra viker og sund til åpent farvann i fjord og på hav.

Les mer om snurpenotas historie her

[Sist endret: 23.02.2010]


Bilde av Lysglimt for sal

Støtteforeninga for M/Kr Lysglimt har for sal 15 trykk av eit bilde laga av den kjende målaren Bjarte Ytterland frå Valderøya, kanskje mest kjend som marinemålar. Bildet som kunstnaren har kalla ”Ålesund havn”, viser Lysglimt sentralt i bildet ved Skansegata i Ålesund under sal av rekefangsten ein gong i 1990-åra. Prisen på bildet er kr 500,- og dette går uavkorta til drift og vedlikehald av Lysglimt. Heile arket måler 57,5 cm x 51 cm totalt, sjølve bildet er 45,5 cm x 40 cm.

For kjøp av bildet: Kontakt web ansvarlig

Sjå presentasjon av Bjarte Ytterland og fleire vestlandskunstnarar her.

[Sist endret: 30.06.2008]


"M/Kr "Straumingen"

Ein annan verna fiskebåt med fortid i Giske.

Bygd 1955 ved Vik båtbyggeri L/L, Høydal i Volda for Leif Longva, Gjerdsvika. Fekk namnet Arne Longva etter sonen til eigaren. Vart bygd for drivgarnfiske etter storsild. Også brukt som hjelpefartøy og føringsbåt under sildefiske ved Island. Tidleg rigga for snurrevadfiske.
Seld til Erling og Jan Valkvæ, Godøy i 1968. Fekk namnet Straumingen med merke M-12-G. Bankline ved Shetland. Torskegarn om vinteren.
Seld til Arnt Hansen, Nusfjord i Lofoten i 1969.

Båten vart overteken av Folla kystlag i 2005 etter at den vart teken ut av fiske gjennom strukturkvoteordninga (kondemneringstilskot), men det er stiftinga Fartøylaget Straumingen som disponerer båten. Dei siste åra før kondemnering høyrde den heime i Hammerfest og var i aktivt fiske der. "Straumingen" har no base ved Brakstad hamn på øya Jøa sør for Rørvik og vert brukt til større og mindre utflukter. "Straumingen" deltok på "Brest 2008, internasjonale maritime festival" frå 11. til 17. juli og var tilbake på Jøa 1. august.

Les meir om historien her og tekniske data finn du her.

[Sist endret: 20.08.2008]


M/Kr Lysglimt deltok i filminnspilling
 

16.april deltok M/Kr Lysglimt i filminnspilling ved Høgsteinen fyr på Godøya. Dette var en sekvens for filmen 'Frost' som spilles inn i Giske og Ålesund i disse dager. Filmen får premiere våren 2009.
'Lysglimt' var eneste båt som statist i sekvensen.

Selv om det gikk med litt diesel (delvis full fart under opptak), var det spesielt at valget falt på 'Lysglimt' som best egnet båt til filmen.

Mannskap: Bjørnar Valderhaug, Oddbjørn Valderhaug, Jarle Ulla.

[Sist endret: 18.04.2008]



Dunk, dunk langs norskekysten – musikk fra gamle motorer

(Ny CD fra Norsk Fiskeværsmuseum)
 

Last ned flere lydklipp:
(Ki
lde: Norsk Fiskeværsmuseum, Å i Lofoten)
- Hatleskolsmeden med trekkspillkomp
- Brunvoll og Wichmann i Sund

[Sist endret: 30.12.2007]

Fiskeredskapene/fiskemetoder

Fisken fanges rent fysisk på to måter, fastholding og innesperring. De mest vanligste metodene for å fastholde fisken er bruk av krok (line, jukse, handsnøre, dorg og snik) og snareprinssippet (garn). Redskaper som brukes for å sperre fisken inne er not, trål, snurrevad, teiner og ruser.

Les meir om dette og Ressurser i havet og Fiskeflåten her: http://www.kulfisk.no/bunnomfiskeri1.htm

 

[Sist endret: 16.08.2007]


Ekkoloddets historie (www.fiskeri.no)

Brislingfiskerne snakket om trolldom da ei av skøytene stadig fikk fangst mens de andre lette forgjeves. Det var før de visste at det første ekkolodd var kommet til Norge. Det gikk 25 år før dette akustiske hjelpemiddelet ble standardutstyr i dekkede fartøy. Fiskere, havforskere og ingeniører stod bak utviklingen av instrumentet som ble uunnværlig i de fleste fiskerier.  

Les mer om Ekkoloddets historie

[Sist endret: 17.09.2006]


Rasering av kulturminner

(Henta frå www.kysten.no)

" I erkjennelsen av at Norge er en kystnasjon, med fiske, fangst og sjøfart som de viktigste næringene, er det påfallende hvor lite av kystens kulturlandskap man har bevart" skriver Sverre Nordmo, fartøyvernkonsulent ved Nord-Norsk Fartøyvernsenter.

"Mens man bekymrer seg over at  kulturlandskapet til bonden - utmarka - gror igjen, så er det ingen beklagelser å høre over at havnene tømmes, historia til kystfolket forsvinner og en tusenårig kultur er i ferd med å bli historie. Skog og kratt kan man jo lett fjerne med litt innsats. Båtene er derimot borte for evig og alltid". Les Sverre Nordmos artikkel i Fisk - industri og marked.

[Sist endret: 28.03.2006]